Ferdaminni

Aasmund Olavsson Vinje

Summary

Ferdaminne frå sumaren 1860 er en essayistisk reiseskildring av Aasmund O. Vinje. Boken skildrer en reise Vinje gjorde fra juni til september, fra Christiania til Trondheim og tilbake, for å dekke kroningen av kong Karl XV i Nidarosdomen. Reiseruten var til Eidsvoll med Hovedbanen, gjennom Odalen til Kongsvinger, hvor han var Jonas Lies gjest. Deretter via Stemrudstua i Grue gjennom Østerdalen til Koppang, hvorfra han dro gjennom Rondane og Sollia til Folldal. Videre over Hjerkinn, Dovrefjell og Kongsvoll, gjennom Orkdalen og fra Orkanger til Trondheim med båt. I Trøndelag besøkte han blant annet Stjørdal, Stiklestad, Inderøy og Mosvik. Reisen sørover går med båt til Kristiansund, og derfra over land til Molde, til Lesja, Dovre og Vågå før han reiste ut Gudbrandsdalen tilbake til hovedstaden.

Available since: 06/13/2023.

Print length: 194 pages.

Other books that might interest you

Romansamling

Amalie Skram

Her får du 7 av Amalie Skrams mest kjente romaner i èn ebok!
Constance Ring (1885), Lucie (1888) og Forraadt (1892) hører til Amalie Skrams ekteskapsromaner.
Sjur Gabriel (1887), To venner (1887), S.G. Myre (1890) og Afkom (1898) hører til romansyklusen "Hellemyrsfolket".
"Constance Ring", (1885):
I "Constance Ring" møter man den unge embedsmannsdatteren Constance. Hun innleder forhold til tre forskjellige menn; forretningsmannen Ring, Lorck som er lege og musikeren Meyer.
Constance er helt uvitende om seksualitet og reagerer avvisende og med skrekk på den erotiske virkeligheten som møter henne i ekteskapet med Ring. Han trøster seg med tjenestepiken og Constance bestemmer seg for å skilles. Hun presses imidlertid tilbake til ekteskapet gjennom den fordømmelsen som møter henne fra samfunnets side.Ring omkommer i et skipsforlis og i stedet for å ta ledelsen i sitt eget liv innleder hun et forhold med Lorck. Også han har hatt et forhold med en tjenestepike. Når det gjelder Meyer viser det seg at hennes egen sypike er hans elskerinne.
Livet blir etter hvert meningsløst når det går opp for henne at ingen er i stand til å oppfylle hennes ønsker og krav om hengivenhet og renhet og dette leder henne til selvmord.
"Lucie", (1888):
Lucie er en tematisering av klasseskiller, og av samtidens seksualmoraldebatt, som blant annet var kommet til uttrykk i Christian Krohgs roman Albertine to år tidligere. Hovedpersonene er advokaten Theodor Gerner og hans kone Lucie. Lucie var en attraktiv og seksuelt erfaren kvinne som hadde vært danserinne og Gerners elskerinne før de to giftet seg. Gerner er eldre enn Lucie, og er en rik enkemann.
Romanen skildrer begge hovedpersonene som bundet av sine forutsetninger. Deres klassebakgrunn, erfaringer og forhistorie gjør det vanskelig for dem å møte hverandre. Gerners sjalusi mot Lucies fortid er en drivkraft gjennom romanen. Hvordan hennes livskraft kues er et annet motiv. Lucies historie er en tragisk historie om fallet ned fra den velstand og lykke hun hadde oppnådd. Etter en krangel rømmer hun fra hjemmet, og blir overfalt og voldtatt ute i byen. Da hun senere i barselseng føder et barn som har den samme føflekk som voldtektsmannen, blir hun hysterisk og dør fire døgn senere.
"Forraadt", (1892):
"Forraadt" regnes av mange som hennes beste. I denne blir den 17 år gamle Ory (Aurora) gift med en 32 år gammel skipskaptein. Mye av handlingen er lagt ombord på et skip. Spenningene mellom de to blir stadig mer intense, og ender med at kaptein Riber kaster seg på sjøen med manualer bundet om halsen.
"Hellemyrsfolket", (1887-1898):
Sjur Gabriel – (1887)
To venner – (1888)
S.G. Myre – (1890)
Afkom – (1898)
Hellemyrsfolket er en romansyklus i fire bind. Bøkene handler om folket på Hellemyren og er regnet som det mest naturalistiske verket i norsk litteraturhistorie.
Leseren får følge den fattige familien som bor på Hellemyren gjennom alle de fire bøkene, og siden det er en slektsroman blir man introdusert for flere generasjoner. Sjur Gabriel og Afkom regnes som de to beste verkene i samlingen.
I bøkene skildres også livet i Bergen og på Strilelandet, og ikke minst talemålet både i byen (bergensk) og i omlandet (nordhordlandsmål).

Show book

Livet eller bare tilværelsen

Eduard Wagner

Du kan se det som du vil. Om dette er et tilfredsstillende liv eller ikke lar jeg det være opp til deg som leser. Selvfølgelig har jeg gjort mange feil, men jeg kan egentlig ikke klandre andre mennesker for dem, jeg kan bare klandre meg selv for det meste.

Show book

Ludwig den anden – konge af Bayern

Clara Tschudi

Clara Tschudi (1856-1945) var en norsk forfatter. Hun skrev meget populære biografiske skildringer om blant annet keiserinne Ludwig II av Bayern, Eugenie, Marie Antoinette, keiserinne Elisabeth, Napoleons og Goethes mødre, og om kongehus i Europa.

Show book

Fra Fonneland til Svabergssveen

Hans E. Kinck

Fra Fonneland til Svabergssveen er en samling av sju noveller og humoresker skrevet av Regine Normann. Samlingen inneholder følgende noveller og humoresker: Det knaldrer og blaaser, Sandkorn paa et øie, Fonnelandsmanden, Ildmørje, Der generalkommissär, Paa bunden av glemselens flod og Gampen paa svabergssveen.

Show book

Fremmede Forfattere

Nils Kjær

Fremmede Forfattere er en bok som ble utgitt i 1895. Samlingen består av åtte essays som tidligere hadde blitt publisert i tidsskriftet Kringsjaa og i avisen Dagbladet. Viktor Rydberg Edgar Poe Mester Frans Villon Blaise Pascal Teodor de Wyzewa Garschin Dante Laura Marholm Hansson

Show book

I de lange Nætter

Camilla Collett

I de lange Nætter er en erindringsbok av Camilla Collett. Den utgir seg for å være skrevet i søvnløse netter av en person som gjenopplever en forgangen tid. Den gir levende tilbakeblikk på tida da det var liv og virksomhet i prestegården på Eidsvoll. De ulike familiemedlemmer, hvorav mange er gått bort når boka er i arbeid, er nyansert portrettert. Spesielt givende er portrettene av broren Henrik Wergeland, som døde i 1845 og faren Nicolai Wergeland, som døde i 1848, og som nok har stått henne særlig nær. Moren, Alette, får man også et interessant inntrykk av, sett med et datterlig blikk, som både kan uttrykke hengivenhet og en smule kritikk. Morens brå død i 1843 utløste dyp sorg hos alle i prestegården. Vi møter også andre av folkene på gården, bl.a. eventyrfortellersken Lisbet Maria og den trofaste, ansvarsbevisste Marte, begge svært avholdte. Boka ble utgitt anonymt, men det kunne ikke være tvil om hvem forfatteren var.

Show book